Web 3.0

Lovende fremtidsteknologi, eller en dum idé?

Internett som vi kjenner det har endret seg betraktelig de siste årene. Web 3.0 er et begrep som ofte dukker opp, og som fungerer som et nøkkelord til det brede spekteret av moderne internett-baserte tjenester. Behovet for Internet of Things, kunstig intelligens, omfattende bruk av sosiale medier, og ikke minst blockchain har rett og slett eksplodert, og er blitt normaliteten.

Det er vanskelig å innrømme sannheten: det er absolutt umulig å følge med! Til og med for oss som jobber med alle disse spennende teknologiene daglig. Her skal jeg forsøke å presentere et innblikk i det som kalles for Web 3.0. Først vil jeg sette endringene i konteksten av Internett-utvikling i løpet av de tre siste tiårene.

Web 1.0 – The Big Bang of Internet

Selv om kommunikasjon over nettet startet lenge før den første nettsiden kom ut i 1993, er det perioden mellom begynnelsen av 90-tallet og år 2000 som kalles for Web 1.0. I starten var teknologien ganske begrenset. Kjennetegnet for Web 1.0 er enveis-kommunikasjon, det refererer til nettet da det fortsatt var et sett med statiske nettsteder som ennå ikke ga interaktivt innhold.

I Web 1.0 var applikasjoner generelt proprietære. Innholdet var sendt direkte fra serveren sitt filsystem. I tillegg var det enkelt og primitivt språk som hjalp til å bygge nettsider - Server Side Includes og enkel protocol - Common Gateway Interface (CGI). Design av de første nettsidene var innholdsorientert og primært basert på tabeller og rammer som bygget komposisjonen av interface.

Web 2.0

Nøyaktig hvor Web 1.0 slutter og Web 2.0 begynner er vanskelig å si, da dette er en endring som skjedde gradvis etter hvert som internett ble mer interaktivt. Overgangen startet i større skala mellom 2000-2005 takket være teknologiske endringer som gjorde internett, og muligheten til å utvikle innhold, mer tilgjengelig. Disse endringene inneholdt i stor grad bruk av API-er. Andre-generasjon av Internett har mye å gjøre med utveksling av data, hvor innholdet ble bruker-generert. Derfor oppstod det mange tjenester som lar mennesker samarbeide på tvers av landegrenser. Med det fulgte oppblomstring av ulike sosiale medier, blogger, samarbeidsplattformer og streaming-tjenester. Web applikasjoner er blitt komplekse, og har erstattet de tradisjonelle programvarene.

Moderne web (3.0)

Akselerasjon og teknologisk fremgang har ikke kommet uten kostnader. Sentralisering er et ord som ofte brukes i sammenhengen med web 2.0 hvor ubegrenset bruk av internett har blitt kontrollert av noen få IT-giganter som oppbevarer data i skyen. Sky-basert tjenester har på den måten blitt standarden, som man ser gjennom evolusjonen av IoT (Internet of Things).

Er ikke web 3.0 kun en utvidelse av web 2.0? Det som skiller Web 3.0 fra Web 2.0 er at web 3.0 har desentralisering som et viktig utgangspunkt. Man skal ikke ha et sentralsystem som koordinerer flyt av data, ansvaret er overført til mange aktører. Denne teknologien kalles blockchain (blokkjede). De fleste hørte om blokkjede i forbindelse med Bitcoin. Det er mye mer enn det! Smarte kontrakter og NFT (Non-Fungible Token) er i bruk for å kjøre og fullføre transaksjoner. Det er nettopp det som sees som revolusjonært. Likevel antas det at det tradisjonelle internettet vil leve sin om side med nye løsninger som dukker opp.

Web 3.0 kalles ofte også for Internet of Value. Hensikten er at man skal få penger for sine bidrag. Det er motsatt av den modellen vi har nå, der tjenester tilsynelatende er frie, men i praksis selges all info om brukere. Utvikling av riktig verktøy skal oppgradere finansielle produkter, og gjøre det tilgjengelig for alle. Det er mange som mener at en slik desentralisering (DeFi – decentralized finance) vil danne skiftet fra data-monarki til data-demokrati. Fri valuta, høyt sikkerhetsnivå og peer-to-peer transaksjoner skal demystifisere en uforståelig verden.

Web 3.0 er ikke kun blockchain-relatert teknologi. Flere andre ting som for eksempel AI (kunstig intelligens) eller meta-verse oppfattes også som en del av det. Mange synes at vi lever i en spennende tid hvor vi endelig er i stand til å utnytte internett fullstendig. Er det sant at vi har kommet dit allerede?

Samtidig er det like mange som er veldig skeptisk til Web 3.0. Dette høres ikke sjeldent rundt omkring i alle debattene. Web 3.0 blir kalt for dystopisk og anti-utopisk Internett. For det første stilles det spørsmål om hvem som skal bestemme alle reglene og rammene for "fritt" samarbeid. Hvis ikke AI skal styre det tekniske, de komplekse aspektene og algoritmene trenger vi en del mennesker til å gjøre den jobben. Det vil si at det blir en gjeng med ingeniører som vil sitte på toppen. Dette kan føre til ingeniør-kratisk system.

Mange peker på at en slik utlra-kapitalistisk holdning kan bli virkeligheten i kjølevannet av et helt ukontrollert system. På den andre side kan det oppstå utfordringer av incentive-modell og bidrag-modellen som nå for eksempel er blitt implementert i Kina. Blockchain er fortsatt ganske treigt, og ikke minst dyrt. De tradisjonelle teknologiene er mindre utsatt for fluktuasjoner. Bitcoin boblen er ett av flere eksempler på det. Det som bekymrer mange er en slags Blockchain eller såkalt krypto-kommunisme.

Trenger vi en internett revolusjon?

Kanskje ikke. Alt for mye optimisme kan skygge for muligheter og sjanser som står foran oss. En tysk filosof, Max Stirner skrev en bok om liberalisme og vilje i 1844 ("Der Einige und sein Egentum"). Der finnes det en kjent setning: "The men of the future will yet fight their way to many a liberty that we do not even miss".

Det blir spennende å se hva teknologien bringer i fremtiden.